For over to hundre år siden bodde og jobbet 70 prosent av arbeiderne i Amerika på gårder. Men så kom den industrielle revolusjonen på begynnelsen av 1900 tallet, og i dag er det kun 1 prosent som jobber på gårdene. Maskinene erstattet jobbene deres, og de som en gang holdt på med gårdsdrift jobber i dag med å drifte maskinene.
I denne artikkelen skriver Kevin Kelly om hvordan maskiner har overtatt jobbene våre, og hvordan utviklingen vil fortsette. Han påstår at på slutten dette århundre vil vi igjen bli erstattet av maskiner, at du og jeg ikke vil ha den jobben som vi har i dag, for den er det en maskin som utfører.
Tanken på en slik utvikling er litt skremmende, kan maskiner erstatte alle arbeidsoppgaver? Kan de programmeres til å utføre de samme vurderinger som mennesker gjør hver dag? Hvilke risiko utgjør slike maskiner? Det er vanskelig å tenke seg at leger skal bli erstattet, men det er mange andre ting som kan automatiseres i helsesektoren. Helsesektoren er underbemannet, som fører til at personellet blir overarbeidet. Maskiner og automatisering av arbeidsoppgaver kan være med på å lette arbeidsmengden og effektivisere arbeidsoppgaver som gjør at de kan konsentrere seg om det de skal.
Utviklingen av teknologi betyr ikke bare det at jobbene våre vil bli erstattet, det kommer stadig nye metoder og maskiner som hjelper oss i vår hverdag. Og det finnes allerede oppgaver og rutiner som er blitt forenklet ved hjelp av teknologi. I dag får du resepter elektronisk; legene ligger de inn i systemet og så er de tilgjengelig hos alle landets apoteker. Vi har også temperaturmålere som måler kroppstemperaturer på huden under sekundet.
Yngve Vogt skrev i forrige uke om en ny metode for kreftsjekk: Elastografi. I artikkelen «Ny metode for kreftsjekk rett rundt hjørnet» sier Professor Sverre Holm og postdoktor Peter Näsholm på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, at ettersom svulster ikke har den samme elastisiteten som friskt vev, kan man oppdage svulster ved å måle elastisiteten i bløtvev. Bølgehastigheten i ultralydmålingene øker jo farligere svulsten er.
I forskningsmagasinet Apollon kan man også lese om denne metoden, i artikkelen «Elastografi kan bli fremtidens kreftsjekk» av Kjell Arne Bakke. Metoden er både billig, ufarlig og strålingsfri. Den kan erstatte biopsi, ultralyd, røntgen, og franske forskere mener at den i fremtiden kan erstatte mammografi. Radiolog og overlege Per Kristian Hol ved Intervensjonssenteret på Oslo universitetssykehus, sier til Apollon at i fremtiden kan elastografi blir utført på et vanlig legekontor. Videre sier han at med elastografi får kreftlegene enda en mulighet til å lete etter svulster og elastografi kan bli spesielt egnet til å slå fast hvor alvorlig sykdommen er.
Slik teknologiutvikling er det vi ønsker. En utvikling som hjelper oss, effektiviserer, forenkler og gjør drifting billigere. Kevin Kelly sier i sin artikkel at vi først vil få maskiner som erstatter allerede automatisert industri, de vil bli mer effektive. Og så vil vi få maskiner som erstatter arbeidsoppgaver som det går automatikk i: fabrikker, varehus, vaskepersonell etc. Det er vanskelig å forestille seg hvordan samfunnet blir på slutten av dette århundre. Hvilken jobb vil jeg ha da?
camkah 