Eksamensoppgave i
sos6501 – Teknologiutvikling og samfunnsendring
v/ Master of management NTNU
Våren 2013
Av Elisabeth Soleim, Camilla Kahrs og Mette Ryghseter
Vi står solidarisk ansvarlig for oppgaven, og arbeidet
er utførtselvstendig av deltakerne i gruppa.
(Illustrasjonsbilde: makingwaves.no)
“A squirrel dying in front of your house may be more relevant to your interests right now than people dying in Africa.” —Mark Zuckerberg, Facebook founder
”Er det noe man lurer på så er det i dag helt naturlig å finne frem en søkemotor og plotte inn spørsmål og problemstillinger. Her får du svar på alt fra dagens valutakurs til hvilken forsikring som er best for akkurat deg.
Google er kjent for sin søkeoptimalisering. Den har en unik gjenfinningsalgoritme som personaliserer søking, som fungerer slik at den sammenligner hvilke resultater du vanligvis trykker deg inn på og kobler dette med ditt neste søk. Er du ofte inne på Wikipedia, så vil du mest sannsynlig ha denne siden på de øverste søkeresultatene, hvis det du leter etter finnes der. I gjenfinningsalgoritmen finnes det altså kontekstuelle variabler som er med på å avgjøre hva som skal prioriteres øverst på akkurat din søkeliste.
En annen søkeoptimalisering som blir brukt av søkemotorer er lenking. Hvis det er mange som lenker til en side, så regnes det som nyttig for andre, og mer nyttig enn ressurser som ingen lenker til.
Slik bygges personlige og optimaliserte søk til hver bruker, for å gi akkurat deg de resultatene som er mest relevant for deg.” (Kahrs, 2013)
Allerede i 2001 skrev den spanske sosiologen Manuel Castells dette om Internett i sin bok The Internet Galaxy:
”The Internet is the fabric of our lives. If information technology is the present-day equivalent of electricity in the industrial era, in our age the Internet could be likened to both the electrical grid and the electrical engine because of its ability to distribute the power of information throughout the entire realm of human activity” (Castells, 2001, s. 1)
Han beskriver i boka hvordan fabrikken og de store selskapene var det organisatoriske fundamentet i industrisamfunnet, mens det i det han kaller “the information age” er nettverkene som er fundamentet, og det teknologiske grunnlaget for denne endringen er Internettet.
Fra Castells tanker om nettverkssamfunnet i 2001, går det en rød tråd frem til utviklingen av sosiale nettsamfunn og digitale tjenester som er stadig mer vevd inn i hverandre, og hvor store multinasjonale selskaper på mange måter har tatt over utviklingen. I denne oppgaven skal vi se spesielt på to av disse selskapene; Google og Facebook. Det som gjelder for disse selskapene og de produktene de har utviklet, vil være gyldig også for andre leverandører av innholdstjenester på Internett.
I sin oppsummering i The Internet galaxy skriver Castell:
“ […] The Internet networks provide global, free communication that becomes essential for everything. But the infrastructure of the networks can be owned, access to them can be controlled, and their uses can be based, if not monopolized, by commercial, ideological, and political interests. As the Internet becomes the pervasive infrastructure of our lives, who owns and controls access to this infrastructure becomes an essential battle for freedom.” (Castells, 2001, s. 277)
Alt vi foretar oss på nettet legger igjen spor, og disse sporene blir utnyttet av aktører på Internett. Søkemotoroptimalisering handler om å utvikle nettsider og å benytte metoder slik at man bedrer synligheten og får flere treff på ønsket innhold på søkemotorens resultatside. Leverandører av innholdstjenester optimaliserer søk både for å tilfredsstille oss og for å påvirke oss. På Internett treffer markedsføringen godt, Google tjener store penger på at vi åpner reklame på deres nettsider.
Eli Pariser er forfatter av boken ”The Filter Bubble” (2011), og er en pioner innen feltet ”online organizing”. I mars 2011 holdt han dette foredraget om hvordan Facebook, Google og andre leverandører av innholdstjenester forsøker å skreddersy sine søk etter våre personlige preferanser:
I følge Pariser blir vi fanget i det han kaller en filterboble. En konsekvens av filtrering er at vi kun blir eksponert for informasjon som søkemotoren tror kan være av interesse for oss. Pariser trekker i foredraget sitt frem flere problemstillinger knyttet til den form for personalisert søk som søkemotorene praktiserer. Han mener at nettbedriftenes søkeoptimalisering vil påvirke vår oppfatning av verden, og ha en negativ konsekvens for demokratiet som vi kjenner det.
Eli Pariser beskriver filterbobler som en resultattilstand der en nettstedalgoritme selektivt gjetter hva slags informasjon en bruker ønsker. Basert på informasjon om brukeren, for eksempel plassering, tidligere klikkatferd og søkehistorie, kan et nettsted gi informasjon som passer med dette. Brukeren vil da bare få informasjon som passer med sine preferanser. Dette kan igjen på sikt isolere oss i våre egen kulturelle eller ideologiske bobler.
Eli Pariser ser tre samfunnsmessige farer ved denne utviklingen, demokratiet er avhengig av at vi:
- ser problemer fra flere synsvinkler
- at vi deler fakta
- at vi omgår mennesker som har forskjellig bakgrunn fra oss selv
Det diskuteres i fagmiljøene om filterbobler er så farlige som Eli Pariser vil ha det til. Jonathan Stray, som er freelancejournalist og underviser i datastøttet journalistikk (computational journalism) ved Columbia University, skriver i artikkelen “Are we stuck in filter bubbles? Here are five potential paths out” om personalisering av søk og søkeoptimalisering. Han diskuterer med bakgrunn i denne undersøkelsen om Facebook virkelig fører til at vi kun har kontakt med de av vennene våre som er mest lik oss selv. I artikkelen beskriver Jonathan Stray fem ulike måter å unngå å bli fanget i filterboblen, og drøfter også hvor uoversiktlig og utilgjengelig mye av den informasjonen som finnes på Internett ville vært for oss hvis søkene våre ikke ble personalisert.
Vil personaliserte søk, slik det fungerer i dag, påvirke hvordan vi ser på samfunnet og verden omkring oss slik Pariser mener? Eller finnes det gode måter å unngå dette på, slik Jonathan Stray hevder, at hvis vi er bevisste på hva som skjer kan vi unngå å bli lukket inn i vår egen filterboble.
For å teste om filtreringen som skjer er så omfattende som Eli Pariser beskriver i sitt foredrag, har vi testet oss og søkt på tre bestemt ord tre ganger i uka for å se hvor store forskjellene ble. Søkeordene vi valgte var: Egypt, Book og Roma.
Når vi søkte på Egypt fikk alle fram forskjellige tilbud om reiser til Egypt. Blant topp fire er Solia, TripAdvisor og Amisol. Deretter fikk alle Wikipedia. Mette fikk i tillegg forslag til relaterte søk som egyptisk mat og egyptisk historie.
Variasjonene var heller ikke store når vi søkte på Roma. Vi må alle være glad i å reise, for også her kommer reiser høyt opp. Camilla bor i Bergen og får tilbud om billige flyreiser til Roma fra Bergen. Ellers er også her turoperatører blant topp tre. Wikipedia er også her blant topp sju.
På bøker er forskjellene noe større, kanskje fordi noen av oss bruker e-bøker. Mette hadde kjøpt noen av sine bøker som e-bøker via Amazon, og fikk både Amazon og flere norske nettbokhandler blant sine topp tre søkeresultater. De to andre fikk Google bøker og Google Books samt Book Wikipedia.
Resultatet av vårt lille forsøk viser ikke de store variasjonene, men ingen av oss får helt like resultater. Vårt lille forsøk viser at personaliserte søk fører til at man får forskjellige svar når man søker på samme ord, også hvis personene har relativt like interesser.
Resultatene av denne ganske uformelle testen er ganske klar, vi blir filtrert! Dette har ført til at vi i denne oppgaven ønsker å se mer på en del spørsmål knyttet til problemstillinger rundt filterbobler, søkeoptimalisering og personalisering av søk. Vi har valgt og ta for oss to hovedproblemstillinger som vi føler er relevante for vår oppgave:
- Hvordan påvirker søkemotorer og filterbobler oss og vårt syn på samfunnet?
- Styrer søkemotorer og filterbobler vårt syn på verden?
For å svare på disse problemstillingene er det en del delspørsmål som må avklares:
- Hva er en søkemotor, og hvordan fungerer den?
- Hva er søkemotoroptimalisering, og hva menes med personalisert søk?
- Hvordan blir vi påvirket av personalisert søk?
- På hvilken måte kan en si at filterboblen blir en negativ konsekvens av personaliserte søk, og er filterboblen kun negativ?
Hva er en søkemotor, og hvordan fungerer den?
Ifølge denne artikkelen på Wikipedia er en søkemotor en programvare som leter frem nettsider på Internett som samsvarer med et gitt søk, og rangerer disse etter hva den oppfatter som mest relevant. Hva som oppfattes som mest relevant, kommer an på hvordan nettsider som har søkekriteriene i seg er utformet. Typisk ligger søkemotoren tilgjengelig som et nettsted, der brukeren legger inn søkeord, og treffene vises som klikkbare lenker. Eksempler på slike søkemotorer er Google, Bing og Yahoo. Google er den største, og har vært den mest brukte søkemotoren siden 2001 på grunn av sitt fokus på relevans i presentasjonen av søketreffene.
En søkemotor består i hovedsak av tre deler; roboten, databasen og søketeknologien. Disse tre delene kalles også edderkoppen, indeksen og brukergrensesnittet.
Ifølge denne wiki’en fungerer disse tre hoveddelene på følgende måte:
«Roboten/ edderkoppen er et lite dataprogram som er programmert til å gjøre den samme oppgaven om igjen og om igjen. Dens oppgave er å vandre gjennom nettsider, kopiere innholdet for deretter å sende kopien tilbake til søkemotorens database. På den måten oppstår til slutt en liste over ulike nettsider som roboten har samlet inn som samsvarer med søket som er gjort.
Databasen/indeksen kan sammenlignes med en katalog over tilgjengelige ressurser på Internett. Her lagrer robotene/edderkoppene nettstedene de finner som samsvarer med søkekriteriene. Dermed er det her man får informasjonen fra og ikke fra selve originalkilden.
Søketeknologien/brukergrensesnittet er funksjonen som lar oss søke i selve databasen og som samtidig bestemmer hvordan søkene skal rangeres. Denne delen av søkemotoren kobler sammen brukerens søkekriterier med databasen, henter fram de aktuelle siden og sorter resultatene etter bestemte instrukser.»
(Illustrasjonsbilde: kurzweilai.net)
“Det du ønsker er svar, ikke billioner av nettsider.” (Google).
Algoritmer som Google bruker i sin søkemotor er dataprogrammer som ser etter elementer som kan hjelpe deg med å få tilbake akkurat de resultatene du er på jakt etter. Det finnes millioner av svar til et vanlig søk, et søkeresultat kan vise flere millioner nettsider som inneholder nyttig informasjon. Ordet “Obama” gir for eksempel omtrent 685 000 000 resultater på kun 0,23 sekunder (ref. Google Search).
Google har denne nettsiden som forklarer enkelt hva som ligger bak sitt søk. De forklarer her at algoritmene deres er dataprosesser og formler som tar dine spørsmål og gjør dem om til svar. Videre sier de at dagens Google-algoritmer er avhengige av mer enn 200 unike signaler eller «ledetråder» som gjør det mulig å gjette hva du kanskje er på jakt etter. Disse signalene omfatter blant annet ordene som brukes på nettsider, hvor oppdatert og aktuelt innholdet er, hvor du befinner deg og PageRank.
(illustrasjonsbilde: wbur.org)
Facebook sin søkemotor har tidligere latt deg søke på blant annet personer, steder, grupper og sider, men har ikke blitt sett på som en spesielt bra søkemotor. Nå har imidlertid Facebook utviklet søketjenesten sin, noe som gjør at den vil kunne søke på et mye større i omfang og mye mer relevant treff for hver bruker.
En av de store fordelene Facebook har, er all den informasjonen som du allerede har delt med programmet. Når vi bruker Facebook legger vi hele tiden igjen spor:
- hva som interesser oss ved hjelp av likes-funksjonen
- vi er medlem av ulike grupper
- hvem er våre venner, og hva de liker
- sivilstatus, bosted etc.
Den nye søketjenesten heter “Graph Search”, på norsk “Grafsøk”. Mark Zuckerberg, Facebooks grunnlegger, understreker at “Graph Search” ikke er et ordinært nettsøk. Slik beskriver Facebook selv den nye søketjenesten:
«Grafsøk hjelper deg med å finne personer, steder og ting – og utforske Facebook på en helt ny måte. […] Med Grafsøk kan du søke etter alt innhold som har blitt delt med deg på Facebook. Andre personer kan finne innhold som du har delt med dem. Hver enkelt person får unike resultater.»
Her kan du få en sniktitt på hvordan den vil bli og prøve et søk, som da selvfølgelig er tilpasset din Facebookprofil.
Kritikerne står i følge iktnytt.no imidlertid allerede klare med sine advarsler, og Datatilsynet kaller nå Facebook for verdens største og kanskje mest intrikate lager av personopplysninger. Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet sier at det snart blir lekende lett å søke opp alt du noensinne har gjort på Facebook. Og dette er ditt ansvar, sier Datatilsynet til iktnytt.no.
Søkeoptimalisering
Søkeoptimalisering (SEO), eller Search Engine Optimization blir definert av www.nettpilot.no på denne måten:
Å forbedre rammeverk og innhold på et nettsted, analyse og kunnskap om bruk av søkeord og termer, i kombinasjon med strategisk lenkebygging, med det formål å skape optimale vilkår for et nettsted slik at det kan bli synlig øverst i søkemotorenes resultater.
Søkeoptimalisering (SEO) eller søkemotoroptimalisering er altså alle tiltak man kan gjøre som påvirker synligheten av en nettside. Nettet har blitt en arena hvor søkemotorene filtrerer informasjon slik at den skal være best mulig tilpasset våre behov. SEO handler om å utvikle nettsider og å benytte metoder, slik at man bedrer synligheten og får flere treff på ønsket innhold på søkemotorens resultatsider, også kalt “ranking”.
Nettsidenes utforming er viktig, den påvirker hvor ofte den vil vises ved et søk eller hvor høyt den kommer på resultatlisten. Det er nemlig slik at 80 % av alle som søker ser kun på søkeresultatene på side 1 (webkonsepter.no).
Nettsider bruker søkemotorene og søkemotoroptimalisering som markedsføringsstrategi, og forfatterne av nettsider kan ved å optimalisere sidens utforming og struktur gjøre den mer synlig på nettet. SEO kan derfor være et viktig virkemiddel for at nettsiden skal få oppmerksomhet. SEO ser blant annet på hvordan søkemotorer fungerer, hva folk søker etter, søkeord som blir skrevet inn søkemotorer og hvilke søkemotorer som er foretrukket av den aktuelle målgruppen.
Personalisert søk
Google begynte med personalisert søk den 4. desember 2009. Målet var å kunne tilrettelegge søkene på Internett slik at hver og en av oss fikk den informasjon som det var størst sannsynlighet for at vi var på jakt etter. Eli Pariser beskriver det på denne måten:
“Starting that morning, Google would use fifty-seven signals- everything from were you were logging in from to what browser you were using to what you have searched for before- to make guesses about who you were and what kind of sites you’d like. Even if you were logged out, it would customize its results, showing you the pages it predicted you were most likely to click on.” (Pariser, 2011, s. 2)
Dette blir sett på som et vendepunkt for hvordan vi konsumerer informasjon, det som før var et anonymt media er nå blitt et verktøy for analyse av personlig informasjon. Det er et kappløp som utspiller seg mellom de store internettaktørene som Google, Facebook, Apple og Microsoft. Du får en gratis tjeneste av dem, og som motytelse får de informasjon om deg. Til daglig tenker man ikke over at Google gir oss de søkeresultatene som de har beregnet at er de mest relevante for oss. Vi tror vi ser det samme som andre som søker på de samme termene, og er ikke bevisst at det søkeresultatet vi får er et spesialtilpasset søkeresultat. Ved at søkemotoren hele tiden søker å forutsi hva vi ønsker, skapes det et unikt univers for hver og en av oss – vår “filterboble”. Dette kan påvirke oss fundamentalt i forhold til hvordan vi tar til oss nye ideer og informasjon. Det er lettere for mennesker å ta til seg informasjon som er i samsvar med ting man vet fra før. Hjernen katalogiserer slik at vi er i stand til å huske det som vi har sett før. Dette, sammen med brukernes preferanser, blir utnyttet av aktørene på Internett.
Da Amazon kom på markedet i 1997, brukte de informasjon de fikk fra brukerne til å personalisere tilbudene på nettsiden, ut i fra tankegangen at sannsynligheten for tilleggssalg er mye større ved personaliserte tilbud. Amazon ønsket å opptre som den gamle bokhandelen du gikk i tidligere, der en god butikkmedarbeider visste å tilby deg det du ønsket. Nøkkelen til å kunne gi god informasjon er mer informasjon, har man mer data så kan man gi bedre tilbud. For oss som brukere er dataene nøkkelen til relevante nyheter og resultater, for annonsører er dataene nøkkelen til å finne sannsynlige kjøpere.
Dette bringer oss inn på et begrep som kalles “lock-in” funksjon. Lock-in er punktet der brukerne har investert så mye i en teknologi at selv om konkurrenter kan tilby bedre tjenester, føler vi at det ikke er verdt å gjøre endringen. Facebook og Google kjemper om å bli den aktøren med størst lock-in faktor. Jo mer bundet opp du er, jo mer informasjon får de.
Cookies, eller internettkapsler som det heter på norsk, er små filer med data i form av tekst eller binær data som nettleseren din lagrer på harddisken din når du surfer på Internett. Dette gjøres for å kartlegge personlig data og informasjon om deg. Ifølge en studie foretatt av Wall Street Journal installerer de største aktørene i gjennomsnitt om lag 64 cookies på din datamaskin for å spore opp personlig informasjon om deg. Her kan du se hvordan dette fungerer:
Cookies inneholder ditt domenenavn, din internettleverandør, ditt operativsystem, dato og klokkeslett for når du besøker nettsider etc. Denne informasjon brukes til å kjenne igjen datamaskinen din når du besøker forskjellige sider, la nettleseren huske pålogginger, handlekurver i nettbutikker etc. Informasjonen brukes også av bedrifter for å tilrettelegge annonser og for å gi målrettede tilbud til deg. Er du glad i å reise til utlandet, så vil reiseoperatørene gjerne tilby deg reiser i form av annonser på de sidene som du vanligvis besøker. Dette kalles for tredjeparts-cookies, og brukes av det som kalles for tredjeparts-annonsepartnere.
(Illustrasjonsbilde: acxiom.com)
Acxiom er et eksempel på en tredjeparts-annonsepartner, de driver med salg av informasjon og ”personlig data” fra brukere. Informasjonen de får inn er goder som både forbrukere og bedrifter drar nytte av, ifølge Acxiom selv. Informasjonen kjøper de fra selskaper som har plassert Cookies på datamaskinen din.
Ved at bedrifter har tredjepart-cookies på datamaskinen din kan de altså relatere tilbudene sine til dine personlige preferanser. Sannsynligheten for at eventuelle annonser vil selge akkurat til deg blir da mye større.
Filterboblen
“Every technology has an interface, Stanford law professor Ryan Calo told me, a place where you end and the technology begins. And when the technology’s job is to show you the world, it ends up sitting between you and reality, like a camera lens. That’s a powerful position, Calo says. “There are lots of ways for it to skew your perception of the world.” And that’s precisely what the filter bubble does.” (Pariser, 2011, ss. 13-14)
En måte å beskrive en filterboble på, er å si at det er en linse som avgjør hva vi ser og ikke ser. Filtreringen kan fungere som et forstørrelsesglass, og gi oss stor forståelse på et spesielt område. Den gir oss økt nisjekunnskap. Men på samme tid vil filtreringen påvirke variasjonen i den informasjonen vi mottar, og derfor også påvirker hvordan vi tenker og lærer. Det å gå utenfor sin komfortsone er en ubehagelig del av læringsprosessen. Filterboblen gir oss informasjon som vi allerede er fortrolig med, den utfordrer oss ikke, og dette kan etter hvert påvirke vår evne til å lære nye ting. Sagt på en annen måte, filterboblen gir deg en overrepresentasjon av informasjon som bekrefter det du allerede vet, den gir ikke hjernen den utfordringen det er å tilpasse seg til ny informasjon. På sikt kan altså evnen til å lære seg nye ting svekkes, og resultatet kan bli at det oppstår et informasjonsgap. Et gap mellom hvordan vi oppfatter verden og hvordan den faktisk er.
Filtrering slik Pariser beskriver den er ikke noe nytt fenomen, det er i utgangspunktet noe som har foregått til alle tider. Mennesker mottar mye informasjon kontinuerlig gjennom døgnet, og det er nødvendig å filtrere inntrykkene. Vi må komprimere all informasjon som vi mottar og lagre det i nettverk. Og vi komprimerer ikke bare det vi ser, men også det vi hører. Når vi mottar ny informasjon prøver hjernen å lagre dette på et egnet sted og søker også bekreftelse på det vi vet fra før. Menneskenes evne til å komprimere er unik, vi har også en tendens til å tro mer på noe som bekrefter det vi vet fra før.
Strømmen av informasjon som blir sendt over Internett er enorm, man trenger derfor et system som systematiserer tilgjengelig informasjonen. I 2011 ble det ifølge Pariser publisert over 900,000 blogginnlegg, over 50 millioner tweets og flere enn 60 millioner Facebookmeldinger daglig (Pariser, 2011, s. 11). Siden 2011 har bruken av slike media eksplodert, det er derfor helt nødvendig at den informasjon man søker på en eller annen møte blir filtrert. Spørsmålet er i imidlertid om viktig informasjon forsvinner gjennom filtreringen.
I følge Eli Pariser er det tre grunner til at denne måten å filtrere på er farlig:
- Du er alene i din egen boble, delt informasjon er nøkkelen til delte erfaringer, men filterboblen kan ha en sentrifugal kraft som driver oss fra hverandre.
- Filterboblen er usynlig, Google vil ikke fortelle deg på hvilket grunnlag den har dannet seg et bilde av deg og som igjen styrer hvilken informasjon du mottar.
- Du velger ikke din egen boble, den blir påtvunget deg. (Pariser, 2011)
Et syn mange deler med Pariser er imidlertid at vi vet for lite om de som styrer våre søk, og at søkemotorene vet for mye om oss.
Filtreringen fører til mye nettverksbygging med likesinnede, men mindre brobygging fordi Internett ikke blir en arena hvor folk med forskjellig bakgrunn og meninger møtes.
Uten filtrering skal man få opp treff på politiske saker som både har samme oppfatning som deg, samt de som ikke har det. Hvis du ikke får opp treff på politiske saker som ikke har samme oppfatning som deg selv, er det fordi du over lang tid ikke har lest disse innleggene.
Ikke alle er enige i vurdering om at filtrering og personaliserte søk er negativt for oss. Personaliserte søk gir oss mulighet til å få informasjon av relevans i stedet for å få informasjon som er mer tilfeldig. Det man gjerne ønsker er å få artikler som har “unexpected relevance”, altså artikler som kan ha relevans, men gjerne noe man til vanlige ikke søker etter selv, ut i fra sitt eget ståsted. For man ønsker å få resultat fra både likesinnede og fra de som har en annen synsvinkel.
De ser heller ikke faren ved at du bare vil kommunisere med likesinnede, men mener at ved å følge interessante personer på Internett vil man bli presentert for flere syn. Faren er vel at man nå selv må være aktiv for å få varierte resultater ved søk.
Ida Aalen skriver i En kort bok om sosiale medier (2012) om hvordan sosiale medier, etter det amerikanske presidentvalget i 2008 og den arabiske våren, har fått større oppmerksomhet som arena for politikk. Internett og sosiale medier har blitt fremhevet som en mulig demokratiserende faktor i land der ytringsfriheten ikke står særlig sterkt. Hun skriver også om hvordan Internett helt fra det ble allment tilgjengelig, har vært gjenstand for både pessimistiske og optimistiske teorier om hvordan nye muligheter kan være med på å skape bedre kår for demokratiet. Det finnes en teori om at Internett kan være med på å skape nye former for politisk debatt og engasjement, og dermed favne bredere. En teori som er motstridende trekker derimot frem at de som er engasjert politisk på Internett er de som allerede er engasjerte og ressurssterke og at denne nye politiske arenaen derfor bare er med på å øke forskjellene.
Eli Pariser forteller i foredraget på TED om hvordan han blant sine Facebookvenner kun ser statusoppdateringer fra de som er lik han selv i politisk orientering. Selv om han har lagt vekt på å skaffe seg venner med politisk engasjement ulikt seg selv, opplever han at disse vennenes lenker og statusoppdateringer ikke kommer opp på hans egen vegg.
Men er dette egentlig noe nytt under solen? Har vi ikke alltid levd i en boble der det vi får vite om verden rundt oss er bestemt av hvilke kanaler vi benytter oss av, om det nå dreier seg om aviser, tidsskrifter, tv-nyheter eller bøker. Jo, vil mange si som avviser at filterboblen er det problemet som Eli Pariser påstår. Argumentet er at vi i dag har et enormt tilfang av informasjon, og at det er helt nødvendig at denne informasjonen siles for oss, akkurat som redaktørene gjorde og fremdeles gjør i avisene. I denne podcasten på TWiT Network, This week in Google, som er en kommentar til Eli Parisers foredrag på TED, blir det gjort et poeng av at “folk” ønsker relevans i søkene sine. De ønsker resultater som er “likt det de leter etter”. Jeff Jarvis, amerikansk professor og journalist, argumenterer i videoen for at personaliserte søk gjør at vi beveger oss bort fra å bli behandlet som en “masse” og over til å bli behandlet som individer når vi søker.
Det er dette Eli Pariser kaller “The you loop”, og han forteller om en tale som ble holdt på New York’s Ad Week av Facebooks COO, Sheryl Sandberg. Sandberg sa der at hun forventet at Internett kom til å endre seg hurtig og at “People don’t want something targeted to the whole world – they want something that reflects what they want to see and know”. Hun mente at dette ville være normen innen tre til fem år, og at Facebooks mål var å være i senter for denne prosessen – å være den plattformen som alt går gjennom, at du har en identitet på Internett, din Facebookidentitet. (Pariser, 2011, s. 110)
Hvordan påvirker søkemotorer og filterbobler oss og vårt syn på samfunnet?
Styrer søkemotorer og filterbobler vårt syn på verden?
“The presence of others who see what we see and hear what we hear assures us of the reality of the world and ourselves.” Hannah Arendt
Denne oppgaven handler om søkemotorer, filterbobler og samfunnsutvikling. Vi ville undersøke hvordan søkemotorer og filterbobler påvirker oss og vårt syn på samfunnet. Vi ønsket også å se på om søkemotorer og filterbobler styrer vårt syn på verden.
Vi startet med å ta noen søk på nettet: tre forskjellige mennesker fra forskjellige steder i Norge og med forskjellige interesser. Og søkene ga ikke et uventet svar, vi hadde ulike søkeresultater. Ikke bare hadde vi ulike resultater fra hverandre, men vi oppdaget også at vi fikk forskjellige resultater ut ifra hvilken dag i uken vi søkte på.
For å finne ut av hva som påvirker søkene våre og hva som gjør at vi får så ulike søkeresultater, måtte vi vite mer om hvilke funksjoner som ligger bak programmene. Vi ville også sammenligne de store aktørene, som Facebook og Google, og se på forskjellene mellom dem.
Vi fant ut at nøkkelen til suksess er personalisering, aktørene må kartlegge vanene våre for å gi oss det vi vil ha. Amazon er en av de store som har klart dette, og er en ledende aktør.
Samtidig som aktørene kjemper om oss, så er det flere som stiller seg kritisk til hva det hele har endt med. Fra 2009 har vi levd i bobler, hvor vi ikke kan styre hva vi vil se av informasjon på nettet, i hvert fall hvis vi ikke er bevisst på situasjonen. Og da vil det gi oss et feil syn på samfunnet vårt, og det vil vise oss en verden som ikke er reell.
Vi lever altså alle i en form for filterboble – noen mer enn andre. Er man oppmerksom på dette kan man gjøre diverse tiltak for å kunne komme seg ut av den, eller i det minste kunne se ut av boblen sin, og få et lite innsyn i andre sine verdener. For er det ikke det filterbobler er? Vår egen lille verden? Filterbobler styrer absolutt vårt syn på samfunnet, og vi vil også påstå at filterbobler påvirker oss i hverdagen. For det er den som bestemmer hva vi skal få av informasjon. Personer som er aktive på nettet, og har klare ståsteder, de vil se en enda snevrere verden enn de som søker på helt generelle saker, og ikke er så aktiv på nettet.
Søkemotorer er blitt en naturlig del av vår hverdag, de fleste av oss bruker søkemotorer hver dag. Men ikke alle er bevisst på hva som ligger bak en søkemotor. Søkemotorer påvirker oss, det er det ingen tvil om. Det er lett å tro at det man ser på skjermen sin er et riktig bilde av samfunnet vårt, noe det sjeldent er. Den informasjonen man får presentert er ikke tilfeldig, den er designet for å gi deg det du vil ha, ut ifra dine nettvaner. Og det er ikke bare søkemotorene som påvirker hva vi ser, aktører bak nettsider jobber også med å få sine nettsider synlige for deg. Også søkemotorer er med på å påvirke vårt syn på verden, og til en viss grad styrer den kanskje oss også?
Litteraturliste
Castells, M. (2001). The Internet Galaxy. Oxford: Oxford University Press.
Facebook. (2013, Januar 15). http://www.youtube.com. Hentet April 19, 2013 fra http://www.youtube.com/watch?v=fcBHIaech60
IKTnytt.no. (2013, Februar 10). http://www.iktnytt.no. Hentet April 19, 2013 fra http://iktnytt.no/facebook-satser-stort-pa-sok-utfordrer-google/
Kahrs, C. (2013, januar 15). https://camkah.wordpress.com/. Hentet april 14, 2013 fra https://camkah.wordpress.com/2013/01/15/utvikling-av-den-digitale-verden-og-informasjonssoking/
Krokan, A. (2010). Den digitale økonomien: om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale nettsamfunnet. Oslo: Cappelen Damm AS.
Krokan, A. (2012). Smart læring. Bergen: Fagbokforlaget.
Pariser, E. (2011, Mai). http://www.ted.com. Hentet April 19, 2013 fra http://www.ted.com/talks/lang/nb/eli_pariser_beware_online_filter_bubbles.html
Pariser, E. (2011). The filter bubble. New York: The Penguin Press.
Stray, J. (2012, Juli). http://www.niemanlab.org/. Hentet April 19, 2013 fra http://www.niemanlab.org/2012/07/are-we-stuck-in-filter-bubbles-here-are-five-potential-paths-out/
Tsuei, C. (2010, Juli 30). live.wsj.com. Hentet April 19, 2013 fra http://live.wsj.com/video/how-advertisers-use-internet-cookies-to-track-you/92E525EB-9E4A-4399-817D-8C4E6EF68F93.html#!92E525EB-9E4A-4399-817D-8C4E6EF68F93
TWiT Network. (2011, Mai 18). http://twit.tv/. Hentet April 19, 2013 fra http://twit.cachefly.net/video/twig/twig0095/twig0095_h264b_640x368_256.mp4
Aalen, I. (2013). En kort bok om sosiale medier. Bergen: Fagbokforlaget.
camkah 
